Corpus:Anansi and Turtle in Norwegian
| Title | Anansi and Turtle |
|---|---|
| Original language | English |
| Date/Place | 02.06.13 Trondheim |
| Translation language | Norwegian |
| Translator | Henning Fleischer Rognlien |
| Annotator | Henning Fleischer Rognlien |
| Contributor | Henning Fleischer Rognlien |
| Corpus translator | Henning Fleischer Rognlien |
Anansi og Skilpadden
Anansi and the Turtle
(En fortelling fra Nigeria
A story from Nigeria
Det var en gang edderkoppen Anansi hadde plukket noen skikkelig store og saftige søtpoteter fra hagen sin.
It was a time when the spider Anansi had plucked some really big and juicy yams from garden his.
Han bakte dem med stor omhu og de duftet deilig.
He baked them with great care and they smelled delicious.
Han kunne knapt vente med å sette seg ned for å spise dem
He could hardly wait with to sit himself down for to eat them.
Akkurat da banket det på døren.
Det var skilpadden, som hadde vært ute og reist hele dagen og var mektig sulten og trett.
It was the turtle, who had been out and travelled while day and was mightily hungry and tired.
"God dag, Anansi," sa skilpadden.
"Good day, Anansi," said the turtle
"Jeg har gått lengre enn langt, og jeg kjenner den nydeligste duften av søtpoteter jeg noen gang har kjent.
"I have walked longer than long, and I feel the most delicious smell of yams I any time have felt.
Kunne du være så god å dele måltidet ditt med meg?"
Could you be so good to share the meal yours with me?"
Anansi kunne ikke nekte, ettersom det var skikk i hans hjemland å dele maten sin med andre.
Anansi could not refuse, since it was custom in his homeland to share the food his with others.
Men han var ikke blid, for Anansi var gjerrig, og ville ha alle de deilige søtpotetene selv.
But he was not happy, for Anansi was miserly, and wanted to have all the deilicious yams himself.
Så Anansi tenkte seg om og klekket straks ut en plan.
So Anansi thought himself about and hatched immediately out a plan.
"Værsågod kom inn, kjære skilpadde.
"Please come in, dear turtle
Det vil være meg en ære å dele maten min med deg.
It would be me an honor to share the food mine with you.
Bare slå deg ned og forsyn deg,"
Just strike yourself down and help yourself."
Skilpadden kom inn og satte seg, men akkurat da han var ved å ta for seg utbrøt Anansi, "Men, skilpadde, skal du ikke vaske deg på hendene før du spiser?"
The Turle came in and sat himself, but just when he was about to take for himself exclaimed Anansi, "But, turtle, shall you not wash yourself on the hands before you eat?"
Skilpadden så ned på hendene sine og så at de var skitne.
The Turtle looked down on the hands his and saw that they were dirty.
Han hadde krabbet hele dagen og hadde ikke vasket seg.
He had crawled all day and had not washed himself.
Skilpadden gikk ned til elva og vasket seg.
The Turtle went down to the river and washed himself.
Etterpå gikk han hele veien opp til Anansis' hus igjen og så at Anansi alt hadde begynt å spise.
Afterwards he went all the way up to Anansis'house again and saw that Anansi already had started to eat.
"Jeg kunne ikke la disse utsøkte søtpotetene bli kalde, så jeg måtte sette i gang " sa han.
"I could not let these exquisite yams become cold, so I had to set in motion" said he.
"Men værsågod forsyn deg, kjære skilpadde."
But please help yourself, dear turtle."
Skilpadden satte seg ned igjen og strakte ut hånda etter en søtpotet, men på nytt kjeftet Anansi:
The turtle sat himself down again and reached out the hand after a yam, but on new yelled Anansi:
"Men hørte du ikke hva jeg sa, skilpadde? Det er ikke pent å gå til bords med skitne hender!"
"But heard you not what I said, turtle? It is not nice to go to table with dirty hands!"
Han så ned på hendene han hadde vasket men som var blitt skitne igjen på vei opp til huset.
He looked down on the hands he had washed but which were become dirty again on way up to the house.
Altså gikk han enda en gang ned til elva for å vaske seg.
Therefore went he more a time down to the river for to wash himself.
Denne gangen passet han på å gå på gresset så hendene ikke skulle bli skitne igjen på vei tilbake.
This time minded he on to walk on the grass so the hands not would become dirty again on way back.
Men da han var tilbake ved bordet, hadde Anansi spist opp alle søtpotetene.
Det var ikke en eneste smule igjen.
Skilpadden så på Anansi en stund og sa så: «Takk for at du ville dele måltidet ditt med meg.
Dersom du skulle komme på mine trakter, må du la meg gjengjelde tjenesten.»
Så trasket han sakte ut døra og ga seg på vei.
Dagene gikk og Anansi tenkte mer og mer på måltidet skilpadden hadde lovet.
Han ble mer og mer oppsatt på å sikre seg en gratis middag, og til slutt kunne han ikke dy seg.
Snart ga han seg på vei for å finne skilpaddens hus.
Da han kom fram rundt middagstider satt skilpadden og solte seg ved elvebredden.
Da skilpadden så ham, sa han «God dag, Anansi. Har du kommet for å spise aftensmat med meg?»
«Åh ja!» sa Anansi, som ble mer sulten for hvert sekund som gikk.
Skilpadden dukket ned til hjemmet sitt på elvebunden og dekket på middagsbordet for to.
Snart var han tilbake ved elvebredden og sa: «Maten er klar og det er bare å sette seg, kjære Anansi»
Så dykket skilpadden ned og begynte bedagelig å spise maten sin.
Anansi hoppet ut i elva, men greide ikke å komme ned til bunnen.
Han prøvde å svømme, men han var så vever at han stadig steg opp igjen.
Han prøvde å stupe, han prøvde magaplask, han prøvde å ta løpefart – men det var ikke nok til å få ham ned til elvebunnen.
I mellomtiden tygde skilpadden sakte på maten sin.
Anansi ville nødig gjøre vendereis på tom mage, og løp rundt i villrede om hva han skulle gjøre.
Til slutt fikk han en idé – han samlet sammen mange steiner og stappet dem ned i jakkelommene sine.
Så hoppet han i elva og sank rett til bunns og til bords.
Bordet var akk så vakkert og fullt av de mest utsøkte delikatesser.
Anansi kunne knapt tro sine egne øyne da han så hvor mye god mat som lå foran ham og var svært ivrig etter å sette den til livs.
Men just som Anasi skulle til å ta sin første munnfull, sluttet skilpadden å spise og sa som så: «Der jeg kommer fra, er det skikk å ta av seg jakken før en spiser,»
Anansi så at skilpadden hadde lagt fra seg jakken før han satte seg.
Han begynte å ta av seg sin jakke, og opp steg han så snart den gled av skuldrene.
Da han dukket hodet under vann igjen, kunne han se skilpadden sakte spise seg gjennom det vidunderlige gildet.
Den som lurer andre, kan selv bli lurt.